VOLUSPÅ (Volvenes spådom)

57.) Sola svartner

jord siger i hav,
fra himmelen kverver
klare stjerner;

fra veldige bål,

høyt leiker flammen

mot himlen sjøl.

Sola går ned

i havet

Fra himmelen forsvinner

klare stjerner;

røyken velter røyken velter

fra store bål

flammene tar tak

og blir store.

1.) Når jeg leser denne strofen tenker jeg på en sensommerkveld.
Sola går ned i havet, stjernene skinner klart oppe på himmelen, men blir fort overskyet. Nede på bakken sitter noen å koser seg ved bålet.
(Det med at stjernene forvinner på himmelen, kan det med andre ord bety at noe idyllisk blir revet bort fra de som sitter å nyter kvelden ved bålet.)