Historie: Jernalderen i Nord-Østerdal

Tema: Kleberstein

















Kleberstein er en av mange metamorfe bergarter. De vil si at kleberstein er dannet av mange bergarter under trykk og en høy temperatur. Steinen er også lett å forme, det vil med andre ord si at den er en myk steinart. Før i tiden, som i dag, ble klebersteinen brukt til så mangt - nettopp fordi den er så lett å forme. Hvilke redskaper de brukte Frem til 1800-tallet benyttet mange steinen til ulike husredskaper, som spinnehul, kokekar og støpeformer. I bronse- og jernalderen var kar av kleber populært og de utkonkurrerte også keramikkproduksjonen den tiden. Mot slutten av 1800-tallet ble den unike steinen av kleber tatt mer i bruk som byggestein. Den ble hovedmaterialet i mange kirker, også gravminner ble risset inn på kleberstein.Vi bruker også kleberstein i gravsteiner i dag, men i vårt århundre er det også blitt vanlig å produsere kleberovner. Årsaken til dette er steinens gode varmelagringsegenskaper og at den tåler høy varme.Tidligere når de skulle få ut klebersteinene, brukte de kvasse og sterke redskaper. Ett eksempel på det er ei tverrøks.



Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikneskogen er det eldste, mest kjente bruddet av denne typen i Norge. Klebersteinsbruddet ble for første gang oppdaget i 1952 i forbindelse med at Nidaros domkirke restaureringsarbeid. I 1969 utførte Arne Skjølsvold arkeologiske undersøkelser i bruddet. Da fant han ut at det trolig var blitt tatt ut 3-4000 gryter totalt. Han fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på Kvikneskogen. All moderne drift i bruddet på Kvikne er i dag avsluttet.Klebersteinsbruddet har svært høy formidlingsverdi. Både skuler i kommunen, museer og turister er alle målgrupper for tilrettelegging. I dag står det ikke noe informasjon om bruddet der det ligger, men det er ønskelig å legge til rette for at folk skal kunne komme og studere bruddet. Jeg synes at dette klebersteinbruddet skal bli skiltet fra riksveg 3 og at vi må oppfordre andre folk til å ta turen opp å se. På skiltet kan det stå både historie, fakta og respekt for kulturminne. Det kan også stå et skilt nærmere steinbruddet og på det skulle det ha stått hva bergflata viser. Det er også viktig at alt blir trukket bort fra kulturmiljøet, som camping, gapahuk og liknende.

Her er en link som fører deg rett til: ”Lov om kulturminne”
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html
Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/KlebersteinTidslinjer 1 – Historie Vg2.

Renessansen

Renessansen var navnet på perioden som varte fra 1400- til ca 1600-tallet. Renessansen kommer fra ordet ”Rinascita” og betyr å fødes på ny. Det som de ville gjenføde i denne perioden var formspråket til antikken.Nedenfor har jeg tatt for meg noen punkter, som jeg vil fortelle deg mer om.

Kunst:
De som levde livet sitt i renessansen var så opptatt av kunsten fra antikken, at de hadde lyst til å gjøre noe lignende selv. De brukte formspråket som hjelpemiddel for å få fram det de ønsket. Kunstnerne var også svært opptatt av perspektiv og rom, så de fant ut en enkel måte å få frem dette på. Menneskekroppen ble også svært sentral på denne tiden, den ble da fremstilt gjennom malerier som mer naturalistisk enn tidligere.
En av kunstnerne som var opptatt av dette var Leonardo Da Vinci.


”Mona Lisa”, 1503

Filosofi og vitenskap:
Filosofi og naturvitenskap hang svært godt sammen under renessansen. I renessansen ble filosofi brukt på en helt ny måte enn tidligere. Humanismen, den nye måten å tenke på, gjorde enkeltmennesket mer sentralt. Når det gjaldt vitenskap under renessansen ble det lagt stor vekt på eksperimentelle metoder. De hadde utviklet nye og bedre kunnskaper, samtidlig oppfinnelser slik at de kunne utnytte naturen mye bedre. Her dukket det også opp temaer fra antikken, og de var til stor nytte.
To store filosofer på denne tiden var Aristoteles og Platon.


Platon

Religion:
Innenfor religion skjedde det store forandringer og renessansen ble et svært viktig brudd med middelalderens religiøse syn. I renessansen ble enkeltmenneskets verdi langt størst vekt på og ettersom humanismens syn på mennesker skapte også dette nye religiøse syn. Kirker rundt om i verden ble kritisert av mennesker, fordi de ikke var fornøyd med dens autoritet. En som kom med mange tanker innenfor religion var tyskeren Martin Luther, og senere førte disse tankene til reformasjon og brudd med den katolske kirke.

Martin Luther

Kilder:
-Tema 2, Norsk språk og litteratur.
-http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

"Landlig konsert" malt av Tizian i 1510

http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.nrk.no/contentfile/file/1.1584781!img1584612.jpg&imgrefurl=http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.1576891&h=367&w=650&sz=76&hl=no&start=7&usg=__cEi8QFZXixf9EQHfTQsWs9-rztQ=&tbnid=17WmuarRCAHS3M:&tbnh=77&tbnw=137&prev=/images%3Fq%3DRenessansen%26ndsp%3D18%26hl%3Dno%26sa%3DN

KILDER

Kilder som ble brukt til å skrive denne teksten om kristningen i Norge er:

Tidslinjer 1 ( Aschehoug, skrevet av Eliassen, Englien, Eriksen, Grimnes, Skovholt og Sprauten)
Side 168 - 171, kapittel 8.

Bilder er hentet fra denne siden:
http://images.google.com/images?q=Olav%20den%20hellige

KRISTNINGEN AV NORGE

Problemstilling : Hvem innførte kristendommen til Norge?

• Det var enkeltmennesket med familie og slekt som startet prosessen ved å sette opp minnesteiner og steinkors på 800- til 1000-tallet. Disse minnesmerkene og steinkorsene var laget av grov stein og det var innrisset med store kors. Det er ikke kun enkeltmennesket med familie som har dratt kristendommen inn i Norge. Det var også en del Konger som prøvde å gjøre landet kristent.
  
• Først var det Håkon Adalsteinsfostre ( Håkon den gode) som prøvde å overtale det norske folk om at kristendom var best. Håkon Adalsteinsfostre ble lenge fostret opp i England av den engelske kongen Æthenstan og fikk lærdom innen kristendom. Da han reiste hjem til Norge, reiste han ikke alene. Han hadde tatt med seg prester som senere skulle bosette seg i kirkene Håkon bygde på norsk jord. Dette likte norske bønder svært dårlig og reagerte med å drepe prestene og brenne kirkene ned til jord. Håkon innså at slaget var tapt, og trakk tilbake forsøket om å gjøre Norge til et kristent rike. Det er da han fikk navnet Håkon den gode.
  
• Den neste kristningskongen var Olav Tryggvason. Han hadde også vært bosatt noen år i England (der han hadde blitt døpt inn i den kristne kirke) før han vendte hjem til Norge. Det som kjennetegner Olav Tryggvason var at han gikk rett på sak og hard frem. Han startet med å gjøre Vestlandet kristent, noe som så ut til å være temmelig enkelt. Noen av grunnene til det var at grunnen allerede var forbredt. Da han var kommet til Trønderlag, satte bøndene føttene ned. Det ble ikke aktuelt at han skulle få gjøre dem kristen. Dette gjorde Olav svært sint, så han brente og drepte for å bryte motstanden. Som alle skjønner ga dette han bitre fiender og Olav måtte se livet tapt noen måneder senere.
  
• Neste Konge ut var Olav Haraldsson. Han gjorde på samme måte som Olav, gikk rett på sak. ”Og om det var noen som ikke ville holde opp å være hedninger, så tok han det så hardt at han drev noen ut av landet, noen lot han lemleste på hender eller føtter eller lot øynene stikke ut på dem, noen lot han henge eller halshugge, og han lot ingen være ustraffet som ikke ville tjene Gud,”. Dette er et utdrag hentet fra sagaen til Olav Haraldsson. Olav Haraldsson måtte også se livet tapt etter en bitter kamp mot norske bønder.Det som likevel er litt rart er at aller sterkest virket Olav som kristningskonge gjennom sin død. Etter hans død gikk det historier om hans guddommelighet gjennom hele Norge. I sagaen videre kan man lese at når Olavs kiste ble tatt opp igjen fra jorda noen måneder etter han var død, var det som han nettopp hadde sovnet. I sagaen står det: ”Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som han hadde vært levende i denne verden helt siden han falt”. Folk utropet Olav Haraldsson som en helgen og døpte han om til Olav den hellige. Det var Olav Haraldsson (Olav den hellige) som først bygget en organisert kirke med prester, biskoper, gudshus og kirkegårder.
  
• Kristning og rikssamling gikk samme vei, og Konger arbeidet iherdig for kristendommen. Aller sterkest ble rikssamling og kritning forent hos Olav den hellige. Som sagt ble han etter sin død utropt til helgen, men senere ble han også utropt til den hellige stamfar for alle konger som kom etter han. Konger som overtok makten, sa de overtok landet etter Olav den hellige. Med dette skapte det er religiøs vigsel. Olav ble ”Norges evige konge”.
  
  Tilslutt vil jeg svare på problemstillingen min med at det var Olav den hellige som klarte å overtale det norske folk til å ta imot kristendommen.

VOLUSPÅ (Volvenes spådom)

57.) Sola svartner

jord siger i hav,
fra himmelen kverver
klare stjerner;

fra veldige bål,

høyt leiker flammen

mot himlen sjøl.

Sola går ned

i havet

Fra himmelen forsvinner

klare stjerner;

røyken velter røyken velter

fra store bål

flammene tar tak

og blir store.

1.) Når jeg leser denne strofen tenker jeg på en sensommerkveld.
Sola går ned i havet, stjernene skinner klart oppe på himmelen, men blir fort overskyet. Nede på bakken sitter noen å koser seg ved bålet.
(Det med at stjernene forvinner på himmelen, kan det med andre ord bety at noe idyllisk blir revet bort fra de som sitter å nyter kvelden ved bålet.)

Likheter Ulikheter

Det første man legger merke til i denne reklamen, er, naturlig nok, at den er i svart/hvitt. Teknologien har kommet svært langt etter 1953, og i dag har vi de vakreste farger på skjermen. En annen ting er at de har tatt med navnet på reklameprodusenten helt i starten på reklamen. I dag er det ikke vanlig å ha med navnet i det hele tatt, og om det er med, er det oftest som et bevisst virkemiddel. I dag er dagligdags kledde folk mye brukt i reklamer, for å appellere til ”mannen i gata”, mens i Pepsodent-reklamen er det brukt en pent kledd mann. Musikken er også svært annerledes, og de bruker lyder vi ville beskrevet som rare, og som ikke ville hatt veldig mye for seg i en reklame sendt på TV i våre dager.

Det som skaper den største forskjellen her er teknologien. Vi har svart/hvitt i stedet for farger, ikke spesielt flyt i klippinga, og man ser for eksempel når han skal ta bort ”den gule hinne” fra den ene frøknens tenner, er det gjort litt annerledes enn det ville blitt gjort i dag, da man ser ”hinnen” kommer som ett stort felt over hele munnen hennes. I dag ville man klart og dekke kun tennene.

Synet på utseende og skjønnhet var også litt annen på den tiden, da damene har naturlige, pene former, i stedet for å være på grensen til ekstremt tynne, slik som de ofte er nå til dags. Den mørkhårede skjønnheten var datidens Frøken Norge, og da nesten definisjonen på datidens ”a4”- kvinne, utseendemessig.

Denne reklamen har, i likhet med mange populære reklamer i dag, brukt kjente personer. Mannen i dress er Frank Robert (1928-2007), en kjent skuespiller, kjent fra blant annet, Fjolls til Fjells, freske fraspark, Solan, Ludvig og Gurin med reverompa og to av Olsenbanden-filmene. Den vakre skjønnheten med båndet var Eva Roine, Frøken Norge 1953.

Noe annet vi må ta med er at denne reklamen er på hele ett minutt og 32 sekunder, noe som er veldig langt, sammenlignet med dagens reklame. Grunnen til dette, er at prisene har steget noe enormt. For samme lengden i dag, ville det kostet flere hundretusener kroner. Dette var en kino-reklame, og etter hvert som fjernsynet ble innført i Norge, ble det større kamp om reklameminuttene, og prisene økte.

VIKTIG!

Nedenfor er liken til tannkremreklamen fra 1953 som vi oppfordrer dere til å se før dere leser teksten der vi har sammenlignet den med nådagens reklamer. http://www.youtube.com/watch?v=nHUXdMIP5Lc

Innledning

Som sagt har vi valgt reklame. Begrunnelsen til det er at alle mennesker som lever i den vestlige verden, blir daglig bombardert med reklame uansett hvor de beveger seg. Vi møter den når vi ser på TV, hører på radio, leser i aviser/blader og de som lever i større byer får så vidt komme ut døren før de møter ivrig reklame som prøver å formidle sitt bestemte budskap. Reklamen har også fått en enestående posisjon her i samfunnet vårt. Den påvirker nok oss mennesker mer enn vi tror, ved at den styrer store deler av vår kjøpatferd.

Disposisjon

Vi har valgt å løse denne oppgaven enkelt og greit ved å finne likheter og ulikheter mellom tannkremfilmen fra 1953 og reklamene som blir vist på TV`n i dag generelt.
Hvordan den har endret seg når det gjelder teknologi, kvalitet og skuespillerprestasjoner.

Skoleblogg

Vi har nå startet med et spennende prosjekt der alle i klassen skal lage hver sin blogg og lage en sammensatt tekst ut fra den igjen.

Vi stod forholdsvis fritt når det gjaldt oppgaven. Så da måtte det litt lang tid med tenking før vi tilslutt endte opp med denne problemstillingen:
Hva er de største forskjellene på ”Norges dårligste reklame” fra 1953 og reklamene ”nå til dags”.
Om vi ville jobbe alene eller i grupper fikk vi også bestemme. Da grep jeg sjansen og jeg valgte å jobbe med Ann Iren.
Så satte vi opp en disposisjon om hvordan vi skulle løse oppgaven. (den kommer senere)