Barokke trekk i dagens populærkultur

I dagens moderne kultur, kan vi finne mange "spor" fra barokken. Dette gjelder alt fra klær(tekstiler), møbler til musikk.








Her er også en musikkvideo fra queen, i denne kan du se at bandet er inspirert nettopp fra barokken.
http://www.youtube.com/watch?v=irp8CNj9qBI

Antikken - Filosofi

De første greske filosofene kalles naturfilosofene. De var ikke fornøyde med den tradisjonelle, mytiske kunnskap om naturprosessene og søkte nye og mer rasjonelle forklaringer.
Filosofene var svært opptatt av å finne ut hvordan mennesket burde oppføre seg. De var opptatt av å løse vanskelige spørsmål og de ville finne meningen bak det som skjedde.
Hva var rett og galt, og hvorfor var det slik? Hvem skapte verden, og hvordan var den satt sammen? var spørsmål som var meget sentrale i tankene filosofene.
De greske filosofene mente blant annet at den beste måten å være glad på var å være god mot andre og ikke bare seg selv.
Sokrates, Aristoteles og Platon har hatt mye å si for den kulturen vi har i Europa i dag.

SOKRATES:
Sokrates ble født i Athen i 469 f.Kr og er regnet som den første av de tre store greske filosofene. Han kom fra en ganske fattig familie, der faren var steinhugger og moren jordmor.
Når han var stor nok til å arbeide, bestemte han seg for å bli steinhogger som sin far. Dette viste seg til å være en dårlig ide, for han var heller en dårlig hugger.
Når Sokrates var 40 år stater han å tenke på vanskelige spørsmål om verden, som hva var visdom, hva er vakkert og hva er det rette?.
Han fant ut at det var vanskelig å svare på disse spørsmålene selv, så han gikk rundt å spurte andre athenere hva de mente. Det som var typisk Sokrates, var at når han kom i samtale med en annen person stilte han mange grublende spørsmål. Han ville få personen til å tenke, men det var ikke mange som hadde tid til slike spørsmål. Så de fleste ble irritert når han kom med tankevekkende spørsmål.
Senere kom det mange unge menn til Sokrates.. En av mennene var Platon, som du vil høre mer om etterpå. De ville at Sokrates skulle lære dem å tenke, noe som han gjorde. Dette visste seg også å være feil, så det ble arrangert en stor rettssak mot Sokrates. De gamle og ”kloke” athenerne mente Sokrates ikke respekterte gudene, men heller førte ungdommene inn på feil spor.
I rettsaken fikk han alle stemmene mot seg og ble dømt til døden, og de ga han et beger med gift.
Sokrates skrev heller aldri ned noen av tankene sine, men Platon skrev ned mye av det han sa.
Nedenfor er det ett sitert sitat av Sokrates:

”Det er av stor betydning å behandle hvert menneske etter dets natur og temperament.”


PLATON:

Gjennom å være elev til Sokrates lærte Platon å tenke og undre seg mange gode spørsmål.
Platon er som Sokrates en av de tre største filosofene som noen gang har levd.
Han ble født i Athen i 429 f .Kr og i motsetning til Sokrates ble han født inn i en mektig og meget rik familie. Han drømte tidlig å bli en god politiker.
Som ung brukte han mye av sin til å gå i lære hos Sokrates. Han var knust da han fikk høre at forbildet hans, Sokrates, ble dømt til døden.
Platon noterte ned sitater fra Sokrates, men han startet også å skrive med sine egne tanker og ideer. Noe av det første han skrev ned av sine egne tanker var hvordan en stat egentlig burde styres. Han mente de klokeste og rikeste personene burde bli valgt til å ta kloke avgjørelser, men han synes det fantes svært få av disse kloke menneskene.
Et annet tema som stod svært sentralt i Platons tanker var hvordan naturen fungerte. Han kom på noe han kalte hòleteorien. Den teorien gikk ut på at han mente menneskene var fanget i et hull med ryggen til åpningen og at alt vi kunne se rundt oss var skygger av virkeligheten. Og at vi mennesker måtte komme oss ut av hullet før vi oppdaget det som er virkelig. Med andre ord: han ville hjelpe mennesker til å forstå den virkelige verden.
Under undringsperioden til Platon, reiste han bort fra Athen en stund. Da han kom tilbake startet han en skole for tenkende filosofer. En av elevene som startet på dette Akademiet var Aristoteles.
Nedenfor er det ett sitert sitat sagt av Platon:

”Jeg har stor glede av å snakke med de gamle. De har tilbakelagt den veien vi alle skal gå og vet hvor den er ujevn og vanskelig og hvor den er jevn og lett.”


ARISTOTELES:

Aristoteles ble født i 384 f.Kr i Stagira i Makedonia, ikke så langt fra dagens Thessaloniki. Han var ikke født i en rik familie, men heller ikke fattig. Han var av joner og legeslekt. Faren døde da han var sytten år gammel, og da ble han sendt til byen Athen. Der ble han tatt opp ved Akademiet til Platon. Han gjorde det veldig bra på skolen, men som ønsket ble han aldri en av lederne.
Noen år senere reiste han tilbake til Makedonia for å være lærer til Aleksander den store. Aleksander var egentlig ikke så interessert i å lære noe av han, men de ble tilslutt veldig gode venner. Da Aleksander ble konge, reiste Aristoteles enda en gang til Athen. Denne gangen var det ikke for å gå på skole, men for å starte sin egen. Skolen ble kalt Lykeion.
Aristoteles brukte Sokrates sin logiske metode for å finne hvordan naturen hang sammen og han er i dag kjent som faren til dagen vitenskaplige metode.
Han hadde ikke bare interesser innen vitenskap, men også biologi.
Han samlet planter fra alle kroker og kriker i verden, som han satte sammen i et system. Det sies også at Aleksander den stor sendte han planter når han var ute å reiste rundt om i Vest-Asia.
Den gamle greske tankegangen, å lage orden av kaos, var en av tankene han jobbet for.
Nedenfor er ett sitert sitat sagt av Aristoteles:

”Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.”


Det er i hovedsakelig bystaten Athen og dens gullalder vi tenker på når vi snakker om gresk filosofi. Athen er hovedstaten i Hellas og byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Både moderne naturvitenskap og styreformen demokrati har sin opprinnelse herfra. I byen kan vi finne mange arkeologiske minner.
Etter at Athen første grekerne til seier i perserkrigene (480-460) med sin uovervinnelige flåte, fikk bystaten dominerende makt i Egeerhavet. Seieren markerte også blant annet inngangen i Athens gullalder.
Utviklingen til byen har skjedd gradvis og forholdsvis rolig. Athen drev som mange andre byer, de handlet utstrakt og var åpen for innspill utenfra.
Hovedstaten til Hellas framstod, etter Solons og Kleisthenes reformer, rundt år 500 f.Kr som direkte demokrati. Alle former for administrativt og lovgivende makt tilhørte frie mannlige borgere. Disse utgjorde rundt 50 000 av totalt 250 000 innbyggere. Athenerne var forholdsvis god til å dyrke det gode liv. De avholdt debatter på markedsplassen, offentlig idrettskonkurranser og deltagelse i det politiske liv.

Kilder: tidslinjer 1, historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi#Antikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon
--> aristoteles
--> sokrates

Historie: Jernalderen i Nord-Østerdal

Tema: Kleberstein

















Kleberstein er en av mange metamorfe bergarter. De vil si at kleberstein er dannet av mange bergarter under trykk og en høy temperatur. Steinen er også lett å forme, det vil med andre ord si at den er en myk steinart. Før i tiden, som i dag, ble klebersteinen brukt til så mangt - nettopp fordi den er så lett å forme. Hvilke redskaper de brukte Frem til 1800-tallet benyttet mange steinen til ulike husredskaper, som spinnehul, kokekar og støpeformer. I bronse- og jernalderen var kar av kleber populært og de utkonkurrerte også keramikkproduksjonen den tiden. Mot slutten av 1800-tallet ble den unike steinen av kleber tatt mer i bruk som byggestein. Den ble hovedmaterialet i mange kirker, også gravminner ble risset inn på kleberstein.Vi bruker også kleberstein i gravsteiner i dag, men i vårt århundre er det også blitt vanlig å produsere kleberovner. Årsaken til dette er steinens gode varmelagringsegenskaper og at den tåler høy varme.Tidligere når de skulle få ut klebersteinene, brukte de kvasse og sterke redskaper. Ett eksempel på det er ei tverrøks.



Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikneskogen er det eldste, mest kjente bruddet av denne typen i Norge. Klebersteinsbruddet ble for første gang oppdaget i 1952 i forbindelse med at Nidaros domkirke restaureringsarbeid. I 1969 utførte Arne Skjølsvold arkeologiske undersøkelser i bruddet. Da fant han ut at det trolig var blitt tatt ut 3-4000 gryter totalt. Han fant også ut at mesteparten av bruddene lå nær foten på kollen på Kvikneskogen. All moderne drift i bruddet på Kvikne er i dag avsluttet.Klebersteinsbruddet har svært høy formidlingsverdi. Både skuler i kommunen, museer og turister er alle målgrupper for tilrettelegging. I dag står det ikke noe informasjon om bruddet der det ligger, men det er ønskelig å legge til rette for at folk skal kunne komme og studere bruddet. Jeg synes at dette klebersteinbruddet skal bli skiltet fra riksveg 3 og at vi må oppfordre andre folk til å ta turen opp å se. På skiltet kan det stå både historie, fakta og respekt for kulturminne. Det kan også stå et skilt nærmere steinbruddet og på det skulle det ha stått hva bergflata viser. Det er også viktig at alt blir trukket bort fra kulturmiljøet, som camping, gapahuk og liknende.

Her er en link som fører deg rett til: ”Lov om kulturminne”
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html
Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/KlebersteinTidslinjer 1 – Historie Vg2.

Renessansen

Renessansen var navnet på perioden som varte fra 1400- til ca 1600-tallet. Renessansen kommer fra ordet ”Rinascita” og betyr å fødes på ny. Det som de ville gjenføde i denne perioden var formspråket til antikken.Nedenfor har jeg tatt for meg noen punkter, som jeg vil fortelle deg mer om.

Kunst:
De som levde livet sitt i renessansen var så opptatt av kunsten fra antikken, at de hadde lyst til å gjøre noe lignende selv. De brukte formspråket som hjelpemiddel for å få fram det de ønsket. Kunstnerne var også svært opptatt av perspektiv og rom, så de fant ut en enkel måte å få frem dette på. Menneskekroppen ble også svært sentral på denne tiden, den ble da fremstilt gjennom malerier som mer naturalistisk enn tidligere.
En av kunstnerne som var opptatt av dette var Leonardo Da Vinci.


”Mona Lisa”, 1503

Filosofi og vitenskap:
Filosofi og naturvitenskap hang svært godt sammen under renessansen. I renessansen ble filosofi brukt på en helt ny måte enn tidligere. Humanismen, den nye måten å tenke på, gjorde enkeltmennesket mer sentralt. Når det gjaldt vitenskap under renessansen ble det lagt stor vekt på eksperimentelle metoder. De hadde utviklet nye og bedre kunnskaper, samtidlig oppfinnelser slik at de kunne utnytte naturen mye bedre. Her dukket det også opp temaer fra antikken, og de var til stor nytte.
To store filosofer på denne tiden var Aristoteles og Platon.


Platon

Religion:
Innenfor religion skjedde det store forandringer og renessansen ble et svært viktig brudd med middelalderens religiøse syn. I renessansen ble enkeltmenneskets verdi langt størst vekt på og ettersom humanismens syn på mennesker skapte også dette nye religiøse syn. Kirker rundt om i verden ble kritisert av mennesker, fordi de ikke var fornøyd med dens autoritet. En som kom med mange tanker innenfor religion var tyskeren Martin Luther, og senere førte disse tankene til reformasjon og brudd med den katolske kirke.

Martin Luther

Kilder:
-Tema 2, Norsk språk og litteratur.
-http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

"Landlig konsert" malt av Tizian i 1510

http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.nrk.no/contentfile/file/1.1584781!img1584612.jpg&imgrefurl=http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.1576891&h=367&w=650&sz=76&hl=no&start=7&usg=__cEi8QFZXixf9EQHfTQsWs9-rztQ=&tbnid=17WmuarRCAHS3M:&tbnh=77&tbnw=137&prev=/images%3Fq%3DRenessansen%26ndsp%3D18%26hl%3Dno%26sa%3DN

KILDER

Kilder som ble brukt til å skrive denne teksten om kristningen i Norge er:

Tidslinjer 1 ( Aschehoug, skrevet av Eliassen, Englien, Eriksen, Grimnes, Skovholt og Sprauten)
Side 168 - 171, kapittel 8.

Bilder er hentet fra denne siden:
http://images.google.com/images?q=Olav%20den%20hellige