KRISTNINGEN AV NORGE

Problemstilling : Hvem innførte kristendommen til Norge?

• Det var enkeltmennesket med familie og slekt som startet prosessen ved å sette opp minnesteiner og steinkors på 800- til 1000-tallet. Disse minnesmerkene og steinkorsene var laget av grov stein og det var innrisset med store kors. Det er ikke kun enkeltmennesket med familie som har dratt kristendommen inn i Norge. Det var også en del Konger som prøvde å gjøre landet kristent.
  
• Først var det Håkon Adalsteinsfostre ( Håkon den gode) som prøvde å overtale det norske folk om at kristendom var best. Håkon Adalsteinsfostre ble lenge fostret opp i England av den engelske kongen Æthenstan og fikk lærdom innen kristendom. Da han reiste hjem til Norge, reiste han ikke alene. Han hadde tatt med seg prester som senere skulle bosette seg i kirkene Håkon bygde på norsk jord. Dette likte norske bønder svært dårlig og reagerte med å drepe prestene og brenne kirkene ned til jord. Håkon innså at slaget var tapt, og trakk tilbake forsøket om å gjøre Norge til et kristent rike. Det er da han fikk navnet Håkon den gode.
  
• Den neste kristningskongen var Olav Tryggvason. Han hadde også vært bosatt noen år i England (der han hadde blitt døpt inn i den kristne kirke) før han vendte hjem til Norge. Det som kjennetegner Olav Tryggvason var at han gikk rett på sak og hard frem. Han startet med å gjøre Vestlandet kristent, noe som så ut til å være temmelig enkelt. Noen av grunnene til det var at grunnen allerede var forbredt. Da han var kommet til Trønderlag, satte bøndene føttene ned. Det ble ikke aktuelt at han skulle få gjøre dem kristen. Dette gjorde Olav svært sint, så han brente og drepte for å bryte motstanden. Som alle skjønner ga dette han bitre fiender og Olav måtte se livet tapt noen måneder senere.
  
• Neste Konge ut var Olav Haraldsson. Han gjorde på samme måte som Olav, gikk rett på sak. ”Og om det var noen som ikke ville holde opp å være hedninger, så tok han det så hardt at han drev noen ut av landet, noen lot han lemleste på hender eller føtter eller lot øynene stikke ut på dem, noen lot han henge eller halshugge, og han lot ingen være ustraffet som ikke ville tjene Gud,”. Dette er et utdrag hentet fra sagaen til Olav Haraldsson. Olav Haraldsson måtte også se livet tapt etter en bitter kamp mot norske bønder.Det som likevel er litt rart er at aller sterkest virket Olav som kristningskonge gjennom sin død. Etter hans død gikk det historier om hans guddommelighet gjennom hele Norge. I sagaen videre kan man lese at når Olavs kiste ble tatt opp igjen fra jorda noen måneder etter han var død, var det som han nettopp hadde sovnet. I sagaen står det: ”Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som han hadde vært levende i denne verden helt siden han falt”. Folk utropet Olav Haraldsson som en helgen og døpte han om til Olav den hellige. Det var Olav Haraldsson (Olav den hellige) som først bygget en organisert kirke med prester, biskoper, gudshus og kirkegårder.
  
• Kristning og rikssamling gikk samme vei, og Konger arbeidet iherdig for kristendommen. Aller sterkest ble rikssamling og kritning forent hos Olav den hellige. Som sagt ble han etter sin død utropt til helgen, men senere ble han også utropt til den hellige stamfar for alle konger som kom etter han. Konger som overtok makten, sa de overtok landet etter Olav den hellige. Med dette skapte det er religiøs vigsel. Olav ble ”Norges evige konge”.
  
  Tilslutt vil jeg svare på problemstillingen min med at det var Olav den hellige som klarte å overtale det norske folk til å ta imot kristendommen.

VOLUSPÅ (Volvenes spådom)

57.) Sola svartner

jord siger i hav,
fra himmelen kverver
klare stjerner;

fra veldige bål,

høyt leiker flammen

mot himlen sjøl.

Sola går ned

i havet

Fra himmelen forsvinner

klare stjerner;

røyken velter røyken velter

fra store bål

flammene tar tak

og blir store.

1.) Når jeg leser denne strofen tenker jeg på en sensommerkveld.
Sola går ned i havet, stjernene skinner klart oppe på himmelen, men blir fort overskyet. Nede på bakken sitter noen å koser seg ved bålet.
(Det med at stjernene forvinner på himmelen, kan det med andre ord bety at noe idyllisk blir revet bort fra de som sitter å nyter kvelden ved bålet.)